Hopp til innhold

Norsk Data

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Norsk Data
BransjeDataindustri
Etablert1967 (Bergen)
Opphørt 1992
Etterfølger(e)Novit, Telenor Novit, Evry
HovedkontorOslo
LandNorge
Produkt(er)minidatamaskin
Grunnlegger(e)Lars Monrad-Krohn, Per Bjørge, Rolf Skår
NORD-1 fra 1968, Norsk Datas første minimaskin.

Norsk Data (ND) var en norsk produsent av minidatamaskiner, stiftet 7. juli 1967 og nedlagt i 1992.[1]

Selskapet ble etablert som ⅍ Nordata – Norsk Data Elektronikk av Lars Monrad-Krohn, Per Bjørge og Rolf Skår, som hadde forlatt Forsvarets forskningsinstitutt. Der de hadde utviklet SAM (1962–67) som var grunnlaget for den første maskin, en Nord-1 levert til Norcontrol (1967).

Administrerende direktør var Lars Monrad-Krohn (1967–72), Kolbjørn Johansen (1972–77), Rolf Skår (1977–89) og Erik Engebretsen (1989–92). Navnet ble endret til ND i 1976.

ND ble en signifikant leverandør av minimaskiner til mange forskningsprosjekter, og spesielt til CERN i Genève hvor de i 1972 ble valgt som leverandør til partikkelakseleratoren SPS som kom i drift i 1976.[2] ND hadde også en stor kontrakt med Singer for leveranse av datamaskiner til flysimulatorer, som blant annet F-16-simulatoren.

ND ble også en stor leverandør til offentlig sektor i Norge så vel som universiteter og andre innen utdanningssektoren.[trenger referanse]

ND ble det første norske selskap notert på London Stock Exchange (1981) og NASDAQ (1983). Man antok et stort vekstpotensiale, ikke ulikt «dot-com» bølgen (2000), som innebar utstrakt bruk av aksjeopsjoner til å belønne ansatte, men det ble hardt rammet av krakket 19. oktober 1987, og aksjekursen tok seg aldri opp igjen etter dette, på tross av at omsetningen fortsatt var stor.[trenger referanse]

Etter en lengre tid med stor suksess startet NDs nedgang tidlig på 1990-tallet, i stor grad fordi de ikke hadde sett for seg hvilken innvirkning PC-en ville ha på markedet. I markedet for minidatamaskiner fikk ND sterkere konkurranse fra Unix-maskiner. Det offentlige FUNN-prosjektet, med ND-maskiner utplassert i distriktene (1989), mislyktes da maskinene ikke lenger var konkurransedyktige.[trenger referanse]

I nedgangstiden ble selskapet først delt opp i mindre selvstendige forretningsenheter, såkalte «partners», og det ble foretatt en drastisk nedbemanning i to hovedrunder. Til slutt ble selskapet lagt ned, men deler av teknologiutviklingen ble videreført av Dolphin ICS.[trenger referanse]

Nøkkelår i Norsk datas historie

[rediger | rediger kilde]
  • 1967: Norsk data stiftes, Nord-1 leveres til Norcontrol
  • 1968: Ni Nord-1-maskiner selges
  • 1971: Inngår kontrakt med Meteorologisk institutt
  • 1972: Kontrakt med Cern i Sveits. Nord-5 lanseres
  • 1973: Nord-10 lanseres
  • 1977: Kontrakt for F-16 flysimulator
  • 1981: Børsnotering i London
  • 1982: Børsnotering i New York
  • 1986: Planene om fusjon med Nixdorf skrinlegges
  • 1992: Norsk data nedlegges

Maskinvare

[rediger | rediger kilde]
To Nord-10 på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Norsk Datas tidligere bygg i Olaf Helsets vei på Skullerud i Oslo.

Viktige Norsk Data datamaskinmodeller var:[trenger referanse]

  • Nord-1, 16-bit minimaskin lansert i 1968, kjørte Nord TSS (se under) fra 1971
  • Nord-2B
  • Nord-5, 32-bit supermini lansert i 1972
  • Nord-9
  • Nord-10, 16-bit mini lansert i 1973
  • Nord-10S, Nord-10 forbedret med cache og paging.
  • Nord-12
  • Nord-20
  • Nord-50, andre generasjon 32-bit supermini i 1975
  • Nord-100, 16-bit, fra 1978
  • Nord-100/CE
  • ND-100 Compact, siste leveranse 2001
  • ND-120CX
  • ND-Satellite
  • ND-500, tredje generasjon 32-bit supermini i 1981
  • ND-505, 28-bit maskin tillatt gjennom CoCom embargoen
  • ND-510/CX
  • ND-520
  • ND-530
  • ND-540
  • ND-550
  • ND-570/CX, verdens raskaste 32-bit supermini i 1983, 7.1 Whetstone MIPS
  • ND-5000, fjerde generasjon 32-bit supermini i 1987
  • ND-5700
  • ND-5850, femte generasjon 32-bit supermini i 1987
  • ND-5904

Programvare

[rediger | rediger kilde]

Norsk Data tilbød også et utvalg av system- og applikasjonsprogramvare:

  • Nord TSS – Nord tiddelingssystem fra 1971, for Nord-1 og tidlige Nord-10.
  • SINTRAN II – Et sanntidssystem for Nord-1 og tidlige Nord-10.
  • SINTRAN III – operativsystem for Nord 10 og seinere modeller, fra 1973, III/VS i 1974
  • SIBAS databasesystem i 1975
  • Fortran kompilator. Diverse utgaver
  • BASIC kompilator. Diverse utgaver
  • Cobol kompilator
  • Pascal kompilator utvikla i Kiel, Tyskland
  • MAC (Har ikke noe med Macintosh å gjøre) – ND's assemblerspråk
  • Nord PL – Et programmeringsspråk utviklet av ND – en mellomting mellom et 3. generasjonsspråk og et assemblerspråk.
  • QED – Linjeorientert teksteditor
  • PED – sideorientert teksteditor
  • NOTIS – integrert tekstbehandling- og databasepakke
  • FOCUS - forms oriented language and software

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. januar 2016. Besøkt 14. oktober 2015. 
  2. ^ «Adjudication Concerning the Computer System for the 300 GeV Accelerator» (PDF). CERN. 19. desember 1972. Besøkt 12. oktober 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]